Fagbevegelsen vil inkludere unge uføre

24.01.2007

En samlet fagbevegelse stiller seg bak et forskningsprosjekt som vil avdekke hvilke virkemidler som skal til for å bremse økningen av antall unge uføre.

Undersøkelsen skal gi svar på hvorfor stadig flere unge faller ut av arbeidslivet, og hvordan fagbevegelsen i størst mulig grad skal sikre denne gruppens rettigheter.

Hvert år anslås det at vi får mellom to og tre tusen nye uførepensjonister under 35 år. Mens ulike statistikker sier noe om de unge uføres diagnoser, næringene de kommer fra etcetera, finnes det per dags dato ingen norske studier som retter oppmerksomheten mot de unges forklaringer og forståelse av egen uførhet.

Forsømt gruppe

Prosjektleder Bitten Nordrik hos Stiftelsen De Facto sier til dok.no at unge uføre har vært en forsømt gruppe.

- Dette er et prosjekt som vil gi dem den stemmen de har manglet. Vi vil vite hva som gjør at unge mennesker ikke kan fortsette i arbeidslivet. På grunnlag av funnene ønsker oppdragsgiver å utarbeide konkrete metoder for å hindre utstøting, og lose unge uføre tilbake til arbeidslivet. Avstanden fra kunnskap til handling skal være kort, sier Nordrik.

Hun sier at fagbevegelsen tradisjonelt har vært opptatt av eldre uføre og deres rett til å fratre arbeidslivet før ordinær pensjonsalder.

- Sånn sett representerer dette en ny innfallsvinkel til uførhetsproblematikken. Fagbevegelsen er en god alliert i kampen for rettigheter fordi den har makt til å gjennomføre tiltak den tror på, sier Nordrik.

Initiativtaker til prosjektet er IT-forbundet i Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS). Forbundsleder Kjell Flagstad sier til dok.no at IT-bransjen føler problemet på kroppen.

- Vi opplever ukentlig at folk blir borte fordi de ikke orker mer. Det er ille både for den enkelte som blir syk, og bransjen som mister verdifull arbeidskraft. Vi trenger mer systematisk kunnskap om hva som kan være årsaken til problemet, sier han.

Sette grenser

Flagstad tror ett problem kan være at førstelinjeledere ikke er flinke til å fange opp signaler om at noe er galt.

- Når flinke folk begynner å rote på en uforklarlig måte, sender mailer klokken tre på natten og aldri sier nei til noe som helst, bør det være et varsku om at noe er i ferd med å skje, sier han.

Han mener at mye av uføreveksten blant unge vil kunne forebygges hvis den enkelte arbeidsplass skaper et miljø for å kunne si ifra og sette grenser.

Personlige omkostninger

Unio-leder Anders Folkestad sier veksten i antall unge uføre er urovekkende.
- Uførhet stjeler svært mange yrkesaktive år. Det koster samfunnet store trygdeutbetalinger, men like ille er de store personlige omkostningene ved å miste den sosiale forankringen og utviklingsmulighetene som ligger i det å ha tilknytning til en arbeidsplass, sier han.

Anita Busch i Norsk tjenestemannslag (NTL) sier at initiativet som nå er tatt, er i tråd med IA-avtalen.
- Vi har forpliktet oss til å bidra til å inkludere flere med redusert funksjonsevne, samtidig som vi skal finne gode løsninger for å hindre at tilsatte blir uføre. En formålstjenelig arbeidsmarkeds- og
velferdspolitikk er avgjørende for å lykkes med inkluderingen, sier hun.

Etter planen skal det gjennomføres 40 dybdeintervjuer. Informantene vil bli rekruttert i samarbeid med Norges Handikapforbund og Rådet for psykisk helse gjennom deres medlemsregistre. Prosjektet startet opp høsten 2006 og skal sluttføres høsten 2007.

Bak undersøkelsen står LO ved Norsk tjenestemannslag, YS ved Stafo og UNIO sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

 Artikkelen er sakset fra www.dok.no