Loven harmoniseres ikke med Konvensjonen
10.11.2007
Det er ingen umiddelbare planer om å tilpasse den nye antidiskrimineringsloven til kravene i konvensjonsteksten om ´rimelig tilrettelegging´. Det kom frem under den nordiske konferansen «Ny konvensjon – nye muligheter» torsdag 25. oktober.
Av: Per Halvorsen 2007-10-26 Oppdatert 2007-11-01
Norge har ennå ikke ratifisert FN-konvensjonen om menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med ratifisering skjer parallelt med å gjøre ferdig den nye diskriminerings- og tilgjenglighetsloven som legges frem for Stortinget i 2008.
Flere av deltakerne på konferansen 25. oktober påpekte at Syseutvalgets lovforslag ikke er harmonisert med FN-konvensjonens krav om å rettighetsfeste ´rimelig tilrettelegging´ (reasonable accomodation). Å unnlate ´rimelig tilrettelegging´, altså tjenester som kommer i tillegg til tilrettelegging av fysiske forhold, er diskriminering i følge konvensjonen. Unntak kan oppstå hvis tilretteleggingen er en uforholdsmessig praktisk eller økonomisk byrde (jevnfør artikkel 2). Myndighetene har imidlertid ingen umiddelbare planer om å tilpasse den nye antidiskrimineringsloven til kravene i konvensjonsteksten. - Disse tilpasningen får komme etter hvert, sa seniorrådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Christian Boe Kielland.
Et resultat av forsømmelser. Nyslått barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen åpnet konferansen med å flagge regjeringens visjon om å gjøre Norge til verdensmester i inkludering. Hun fremholdt at FN-konvensjonen er et resultat av forsømmelser.
- Vi har hatt en forestilling om at mennesker med nedsatt funksjonsevne likevel ikke er omfattet av universelle menneskerettigheter, sa hun. Hun la vekt på at FN-konvensjonens hovedtema først og fremst er fysiske, sosiale og mentale barrierer, som gjør at noen i praksis ikke har rett til full deltakelse. Statsråden sa at vi må arbeide ut fra to tilnærmingsmåter samtidig.
- Vi må bygge ned fysiske, sosiale og mentale barrierer. Samtidig må vi ha fokus på tekniske hjelpemidler og medisinsk behandling. Dette kan være avgjørende for om folk skal kunne klare seg i dagliglivet, sa hun.
Historisk. Da FN-konvensjonen ble vedtatt 13. desember 2006, ble det fra flere hold påpekt at det var en historisk begivenhet. Konvensjonen er den første i dette århundret, og ingen menneskerettighetskonvensjon er fremforhandlet raskere (fire år). Et rekordstort antall nasjoner, inkludert de nordiske, undertegnet Konvensjonen samme dag. FN-konvensjonen går langt i å sikre rettighetene til de mer enn 650 millioner mennesker som per i dag lever med nedsatt funksjonsevne.
Ingemar Färm, president i den svenske organisasjonen Handikappförbundets samarbetsorgan (HSO), mener at det er en stor utfordring å oversette og konkretisere innholdet i FN-konvensjonen. - Hvordan vi til slutt oversetter flertydige begreper som ´appropriate´, ´necessary´ og ´reasonable´ kan få store praktiske konsekvenser, sa han. Oversettelsesarbeidet foregår nå for fullt i de nordiske landene.
Nordisk samarbeid? For å sikre at konvensjonen får praktisk gjennomslag i nasjonalstatene, skal det etablerers et omfattende system for nasjonal og internasjonal overvåking.
- Overvåkingssystemet er det mest omfattende som er knyttet til noen menneskerettskonvensjon overhode, opplyste FNs høykommissær for menneskerettigheter, Maria-Francisca Ize-Charrin.
Danske Holger Kallehauge (Landsforeningen for polio- trafikk og ulykkesskadede) tok til orde for et tett nordisk samarbeid om å utvikle effektive overvåkingssystemer. Han la blant annet frem forslag om en felles nordisk konvensjonsindeks.
Generalsekretær Inge Ovesen i Nordiska Handikappolitiska Rådet (NHR) sa det vil være naturlig at effektiv implementering og overvåking, blir tema i de nordiske samarbeidsorganene på det handikappolitiske området. «Ny konvensjon – nye muligheter» ble arrangert av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Nordiska Handikappolitiska Rådet.
Kilde: Dokumentasjonssenteret
http://www.dok.no/index.php?id=551044